Mist of Betrayal.
Spilllere: Jørn-Scout-Culain, Jøran-Wizard-Pelagrin, Jorg-Nethermancer-Anansi, Ronny-Warrior-Rolan, Hans-Archer-Hanso, Geir-Weaponsmith-Thevernyx
GM: Thomas
Start: 1507 Måned Mars
I midten av Mars år 1507 drar vi ut fra Kaer Kalin for og utforske verden. Vi er 3 grupper som drar ut, en mot sør, en mot vest og oss mot nord vest. Er noen som ikke er så veldig interesert og virker litt ille ved mote ved og ikke ha tryggheten med en Kaer rundt seg, men etter litt overtalelse av Dorak så blir de med.
Etter noen dager med reise møtte vi en Windling Troubadur ved navn Argur Al’al som tilhører eventyrkompaniet de 5 frigjørerne. Slår leir sammens og han forteller oss en del om hvordan verden er nå og litt om en by som heter Parlaint lengre nord. En del av det han forteller er jo selvsagt historer og må oppfattes deretter, men mye interesangt som blir tatt opp også.
Etter nesten ei uke med reise nådde vi en landsby ved navn Turim og de var omtrent hysterisk takknemlige for at vi har kommet. Viser seg at det er en liten misforståelse at de egentlig ventet noen andre men vi går med på og prøve og hjelpe dem med problemet deres. Er en en del buskap og forskjellige namegivers som har forsvunnet. Neste dag setter vi ut og Culain finner fort sporet av noe. Etter en kort stund kommer vi i kamp med noen store edderkopper men med vår våpenmakt faller de fort til bakken. Vi finner også restene av flere namegivers der så Turims problemer skulle da være løst. Etter en god fest så drar vi videre neste dag.
I slutten av Mars kom vi endelig til Parlainth og flere av oss som måtte revurdere hva Argur Al’al fortalte. Noe som hadde virket rimelig fantastisk var tydeligvis sant. Haven og Parlainth er mye som vi ble fortalt, men prisene sjokkerer oss en del så vi finner ut at vi ikke kan bli her så lenge. Så vi ble anbefalt og snakke med en wizard ved navn Hiermon. Vi hadde funnet en amulett tidligere som er magisk og han hadde et forslag til oss.
Ta med denne pakken til Bloodwood og så ta med en bloodvine tilbake. I gjengjeld får vi noe penger og Pelagrin vil få studere hos han ved en senere anledning. I tilegg får vi låne noen hester så vi kan utforske fortere.
Er egentlig lite og si om reisen til Bloodwood, den tok oss nesten 1 måned og det eneste nevneverdige som skjedde på turen var at vi ble angrepet av noen banditter, noen andre banditter angrep oss på Midland Trading post og vi fant restene av en karavane fra Sariens Trading som var utryddet av en Horror. Horroren så vi ikke noe tegn til og bandittene var ingen stor trussel.
Så tilslutt står vi utenfor Bloodwood, og vel hvis du ikke har sett den selv er det omtrent umulig for en våpensmed og forsøke og forklare hvor attraktiv og samtidig forferdelig den er. Mye som blodalvene vi møtte etter og ha gått in i skogen deres. Vi blir eskortert til palasset deres og blir vel mottatt. Møter 2 bloodwarders, Kalorin og Takarsis og det er rimelig opplagt at det er lite vennskap mellom de 2. Viser seg at den tingen vi har fraktet er en stor krystall med en rose inni. Bloodwarder Takarsis har enda ikke fått tak i blodeføyen og mens han får tak i den ønsker han at vi sporer opp noen slavers og får slutt på det de holder på med.
Vi har jo ikke så mye valg så vi blir ført ut av skogen dit de sist så slaverne. Vi følger etter de en stund og etter og ha fulgt etter de inn i et tåkehav oppstår det en konfrontasjon med de hvor vi blir tatt til fange. Viser seg etterpå at de samarbeider med noen blodalver og en horror som styrer tåken. Og vi blir ført inn i en gammel kaer ved navn Akarim. Den har vært under kontroll av Horroren for minst 100 år og folket som er der bærer preg av det. De er helt nedslitte og motløse. Omtrent som den har spist opp håpet og livsviljen deres.
Kaer Akarim stod under Garlens beskyttelse og den hadde stadig noen plasser som tydeligvis fremdeles var hellig. Vi møtte også der deres siste questor til Garlen (Sheena) som eksisterte som noe som vi lærte senere kalles en spirit dancer. Etter flere dager med prøving og feiling greide vi tilslutt og på et vis komunisere med Sheena, det var mye takket være Anansis naturlige evner som danser. Hun/det forteller oss at det er en horror lengre nede og at den er i et skjult rom. Så vi begir oss ned og der møter vi en tåkeaktig skikkelse med vage humanoide trekk som vi tilslutt greier og bekjempe. Den var veldig vanskelig og treffe og skade med våpen så hvis det ikke hadde vært for Anansi og Pelagrin hadde vi mest sannsynlig ikke klart det. Etter den blir bekjempet raser Kaer Akkarim sammens og landsbyboerne blir borte som de aldri har eksistert.
Vi begir oss da tilbake til Bloodwood for og snakke med Bloodwarder Takarsis. På veien tilbake blir vi angrepet av noen bloodalver som har Kalorin sitt symbol. Og de dreper flere namegivers i kaldt blod bare fordi de kunne. Når vi tilslutt får snakke med Takarsis og fortalt vår historie blir vi tydeligvis trodd. Det blir satt i gang en jakt på Kalorin men han har stukket av. Vi får da møte Queen Alachia og vel Peregrins forsøk på og tegne henne er ikke engang i nærheten av hennes skjønnhet og samtidig hvor fryktinngytende hun er. Vi blir utropt til venner av Bloodwood og i ett år og en dag kan vi komme inn igjen såfremt vi har med en rose Culain får tak i.
Etter en måneds tid er vi tilbake i Haven. Reisen var noe ubehagelig siden vi hele tiden forventet at Kalorin skulle angripe oss sammens med slaverne, men heldigvis skjedde ikke det. Vel fremme hos Hiermon skjønner vi fort at alt ikke er som det skal. Brennula er helt annerledes og Hiermon enser oss ikke. Det viser seg da at Kalorin og noen av hans henchmen har kommet oss i forkjøpet. Heldigvis så greier Peregrin nesten og drepe Kalorin med en gang så ett par sverdslag fra Rolan så går han ned. Det er da den sanne uhyggen dukker opp. Det virker som den tåkeaktige horroren vi sloss med i Kaer Akkarim har tatt bolig i Kalorin og nå dukker opp igjen. Heldigvis så er da magien over Hiermon borte så med hans hjelp greier vi igjen og bekjempe horroren som vi nå kaller ”The Mist”.
Thevernyx
Apprentice Weaponsmith
Viktige Ting: Magisk amulett (amulett of Dirak Thol’Amarra).